Å Adonai

"Herre" er det navn vi kjenner Gud ved – et navn åpenbart til Moses i ødemarken, og til Guds folk på Sinai. "Jeg er barmhjertig og nådig, sen til å bli sint, og rik på vennlighet og troskap," slik presenterte Gud seg selv til Moses og Israel, og til alle folk til alle tider (2 Mos 34:8). Og slik var Gud mot sitt folk gjennom menneskenes historie, slik Skriften åpenbarer, og slik er Gud i hvert menneskes liv.

Guds navn ble menneske i personen Jesus, legemliggjørelsen av Guds barmhjertighet og nåde, Guds vennlighet og troskap. "I dag er vår Frelser født, Kristus Herren," sang englene da han ble født (Lukas 2:11). I denne adventstid, la oss be at vi må få ham som vår Herre og vår Frelser, la ham få være dette for oss i vårt liv og i vår verden.

O Herre og Gud,

Hvis vesen er et mysterium, Hvis kraft og makt er virksom i vår verden, Kom, Herre, kom og frelse oss.

Du talte ditt navn til Moses i den brennende busk som ilden ikke forærte, Et navn, mer enn vi kan fatte eller forstå. Du formet et folk til å være ditt eget folk, Ikke for deres fortjeneste eller storhets skyld, Men for din kjærlighets skyld.

Du rakte ut din sterke arm, reddet dem fra makten som slavebandt dem. Med utstrakt arm, gjorde du en vei gjennom sjøen, Ledet dem til friheten i et nytt liv, Inviterte dem til en ny pakt på Sinai, En pakt du holdt fast ved til tross for deres vantro.

Til slutt, rakte du dem din egen sønn som gave, Ditt Ord ble menneske, som åpenbarte ditt navn, Som formet et nytt folk, et folk som omfavnet alle. Hans arm strakte seg etter dem med helbredelse og tilgivelse. Med ustrakte armer spikret til et kors Vant han seirer over dødsmakten som slavebandt dem.

O Herre, Vi venter, vi lengter etter å oppleve den fulle frihet og frelse Som du har vunnet for oss. Kom, Herre, strekk ut din arm, ta vår hånd, og led oss langs din veien.

s. Anne Elizabeth Sweet, OCSO