Kong Haralds portrett foran alteret i klosterkirken er fra NRK, fotograf Eskil Wie Furunes

Rekviemesse for Kong Harald lørdag 5. august kl.08.50

Åh! Kongen vår, Kongen vår er død!

Vår kjære Kong Harald er død!

Gud gi ham den evige hvile, la det evige lys lyse for ham!

Han som DU, Herre Gud, har opplyst og ledet, styrket og gledet ved Din Hellige Ånd gjennom et langt, trofast liv i Din tjeneste, i folkets tjeneste, i landets tjeneste: Vis ham nå Din miskunn, la ham gledes i fryd for Ditt åsyn sammen med alle de hellige som har nådd sitt livs mål, og synger for din hellighets trone: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot - slik vi synger med dem, med våre små, ruskete stemmer.

Kongen er død! Kongen leve!

Takk, kjære Kong Harald! Takk, kjære Kong Haakon!

Nå er det tid for å gråte i takk, gråte i sorg, gråte i fellesskap som folk.

Nå er det tid for å takke og juble, midt i sorgen. Tid for å minnes, tid for å høre, tid for å se, se hva et langt liv har vært og er, takke for det vi visste og det vi ikke visste.

Takke!
Tusen takk, Kong Haakon, for ditt JA! Tusen takk for at du, vår nye Hans Majestet Kongen har valgt å ta imot arven fra din far, din utrolig gode far, som i så mange år har vært en god far for oss alle. Og som, ved å være god far for deg og prinsesse Märtha Louise, har vist oss hva det er å gi styrke, disiplin, frihet og respekt for den enkeltes valg.
Tusen takk, kjære Dronning Mette-Marit for ditt JA til å bli vår kronprinsesse, og derved Ja til nå å bli vår nye Hennes Majestet Dronningen. Tusen takk for hvordan du har trått inn i den Kongelige familie, og nå fortsetter det store arbeidet Dronning Sonja har gjort og fortsetter med. Uansett hva helsen tillater, er det et stort arbeid bare å være Dronning!

Tusen takk, kjære Dronning Sonja! For din varme, ditt vennskap! Det lille vi har forstått av hva du som Dronning har betydd for Kong Harald og den tjenesten dere sammen har gjort for vårt folk, det er mer kostelig enn vi kan ane.

Kong Harald er død. Kong Haakon leve!

Hvorfor er sorgen vår så dyp og stor - også for alle oss som aldri selv hilste på Kong Harald? Hva skjer med oss nå, mens vi heiser flagget på halv stang hver morgen, firer sorgens flagg hver kveld, og ringer for hånd med den stor kirkeklokken, 15 minutters langsomme, sorgens ringing hver dag klokken 12?

Er det tusen års bånd mellom Konge og folk som rører oss - eller rett og slett vår dype takknemlighet for de to som kjempet modig for kjærligheten, Kong Harald og Dronning Sonja, og ga den videre til oss.