Historie

Det første Tautra Mariakloster ble innviet 25. mars 1207 av cisterciensermunker. Det var en høytidelig festdag, Herrens bebudelse, som det heter i dag. Sannsynligvis kom noen av munkene fra Munkeby i Levanger. Cistercienserne pleier å vie sine klostre til Jomfru Maria og stedet. Munkene kalte klosteret Sancta Maria de Tuta Insula, Mariaklosteret på den trygge øy.

Bare kirken ble bygd av lokal sten, blant annet klebersten og grønnsten, noe trolig hentet fra Leksvik eller Munkholmen. Resten av klosteret var av tre, og bare noen få spor er blitt funnet i jorda øst for kirken. Ruinene har vært i Fortidsminneforeningens eie siden 1846.

Anlegget huset sannsynligvis ikke flere enn tretti munker. De dyrket jorda, og hadde store kunnskaper om frukttrær og urter. Tautra på sitt høydepunkt var ansvarlig for over 170 småbruk, i hele distriktet. På munkenes tid var havnivået 4 m høyere enn i dag, så de måtte ro til fiskedammene rett overfor tomten hvor det nye klosteret ligger i dag. Faktisk var Tautra to øyer den gang. Da isvekten forsvant under issmeltingen, begynte jordskorpa å heve seg ca. 60 mm per år. Landhevningen fortsetter i dag, ca. 2 mm per år ved kysten.

Klosterlivet ble svekket under kampen mellom kongelige og religiøse makter i reformasjonstiden. Munkene ble nedbrutte og fattige til slutt, opphørte som kommunitet i 1531 da klosteret ble solgt til Nils Lykke. Tautra kloster ble krongods i 1537.

Cisterciensermunker og nonner lever etter St Benedikts regel, skrevet i det sjette århundre. Cistercienserordenen ble opprettet i 1098 av et 20-talls benediktinermunker fra et kloster i Frankrike som het Molesmes. Disse munkene, ledet av Robert, Alberic og Stefan, ville leve etter en strengere tolkning av Benedikts regel, og dro til et avsides sted som heter Cîteaux. Latin for Cîteaux gir oss navnet cistercienserne.

Den nye ordenen slet inntil en ung ridder som het Bernhard banket på døra i 1113. Han higet etter å bli munk, sammen med tretti slektninger og venner. Bernhard passet utmerket til klosterlivet, og ble snart en berømt predikant og cistercienserordenens dyktigste talsmann noensinne. Han ble valgt som abbed av Cîteauxs tredje datterhus Clairvaux. Det lå i ”malurtens dal” som han forvandlet til ”Lysets dal.”

Cistercienserordenen vokste utrolig fort og prøvde å strekke seg til jordens ende. Clairvaux opprettet Fountains Abbey i North Yorkshire, England i 1132. Fountains opprettet Lyse Kloster ved Bergen i 1146. Derfra kom munker til Tautra i 1207 for å opprette kloster nr. 552 i cistercienserordenen. Dette betyr at 552 nye cistercienserklostre ble etablert i løpet av ordenens første 109 år. Foruten Lyse og Tautra hørte også Hovedøya i Oslo til cistercienserordenen.

I 1974 opplevde en ung norsk kvinne sitt kall til klosterlivet hos cistercienserne. Ina Andressen dro til klosteret i Laval, Frankrike for å bli novise, og avla evige løfter der. Tjue år senere ble journalist Hanne Berentzen kalt til å tre inn i Wrentham Abbey i USA.

Søster Ina fikk tillatelse til å vende tilbake til Norge for å vurdere om tiden var inne for å gjenopprette cistercienserlivet. Hun fikk hjelp av søster Marjoe Backhus fra Mississippi Abbey i delstaten Iowa, USA. Frostas daværende ordfører Jens Hagerup inviterte dem til å bo ved siden av ruinene på Tautra. En støttegruppe startet opp i Trondheim og lovte å be kl. 18.00 hver dag for at Cistercienserne kunne komme tilbake til Norge. Etter ett og et halvt år ble sr Ina alvorlig syk og måtte dra til Frankrike for behandling. Det så ut til at drømmen ikke skulle gå i oppfyllelse.

På andre siden av Atlanterhavet utviklet Mississippi Abbedi seg slik at nonnene måtte bestemme om de ville bygge et større kloster eller grunnlegge et nytt. Biskoper verden over inviterte abbedisse Gail Fitzpatrick flere steder, deriblant Australia, Tunisia og Tautra. Biskop Georg Müller, den katolske biskopen i Trondheim, var svært ivrig på å få cisterciensernonner i Trondheim stift. Selv om nonnene prøvde å få kjøpt en tomt på Småland, ble et småbruk på Tautra, Bakken Nordre, tilgjengelig i siste liten. Biskopen kjøpte tomten, og den marken ved siden av, hvor det permanente klosteret skulle bygges, og Moder Gail sendte sju nonner til Tautra i februar 1999.

Moder Rosemary Durcan ble utnevnt til leder. Under hennes ledelse måtte nonnene innrede tre, små, vanlige hus til kloster. De fikk på plass de viktigste delene av et kloster; først og fremst kapellet, og så refektoriet (spisesalen), kapittelsalen (forsamlingssted hvor et kapittel av Benedikts regel leses hver dag når nonnene møtes) og skriptorium (lesesalen). Skriptorium hadde de ikke plass til, men brukte cellene (soverom) til åndelig lesning. Noen av rommene måtte brukes til flere funksjoner, f.eks. som syrom, garderobe, liturgikontor, og gang.

St. Benedikt oppmuntrer nonnene som lever etter hans regel til å tjene til livets opphold med eget manuelt arbeid. Sr GilKrist Lavigne hadde prøvd seg med urtesåpe som hobby i Mississippi Abbedi. Nå bestemte nonnene seg for å prøve å leve av såpeproduksjon. Ett rom i det røde huset ble satt av til såpeverksted. Alt som har med forretningsdrift å gjøre, måtte til her; innkjøp av ingredienser, forskning og utvikling, selve produksjon, oppskjæring og lagring, pakking og emballasje, fakturering og utsending. I 2001, gjennom en givers sjenerøsitet, ble det røde tilbygget reist. Det huset tre celler til og en utvidelse av såpekokeriet i sokkeletasjen.

Allerede i 2000 begynte nonnene å planlegge det fremtidige, permanente klosteret. De arbeidet med arkitekt Svein Skibnes i atten måneder før han måtte trekke seg. Nonnene ble meget skuffet over denne utsettelsen av fremdriften, men tolket den som et tegn på at Gud ville bruke tiden for å skape den virkelige bygningen, som er kommuniteten. Å måtte lytte til hverandre og respektere forskjellige synspunkt krever at evangeliets verdier blir satt ut i livet hver eneste dag. Søstrene oppdaget en grunnleggende enhet som bare kunne bety at Den hellige Ånd meislet levende stener som sammenføyd ville danne den nye kirken på Tautra.

Arkitekt Jan Olav Jensen (Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS, Oslo) og prosjektleder Atle Romstad (RG-Prosjekt AS, Steinkjer) begynte arbeidet med planene like før jul 2002. Nonnene måtte begynne hele dialogsprosessen på nytt; hvordan man driver et kloster, hva regelen innebærer, hvorfor rommene må bygges på en spesiell måte, hvilke verdier må tas vare på gjennom arkitekturen.

NCC Construction AS ble totalentreprenør: Det dyktige lederteamet besto av Stein Johnsen (driftssjef) og Steinar Tysland (anleggsleder).

Totalbudsjettet lå på 48,5 millioner kroner. Bruttoarealet er på 2039 m2, hvorav 552 m2 er innvendige hager. Konstruksjonen er limtre. Utsiden er kledd med Otta-skifer. Byggestart var i mars 2005 og det ferdige bygget ble overrakt nonnene 10. juli 2006.

Selv om kirka ikke var helt ferdig den 25. mars 2006, feiret nonnene en spesiell seremoni da Tautra Mariakloster ble selvstendig. Nonnene endret sin stabilitet fra sine moderklostre til Tautra Mariakloster og lovte å bo der resten av livet. Dagen etter denne seremonien ble sr Rosemary valgt som Tautra Mariaklosters første priorinne.