Mellom himmel og jord: påske 06
Vi ser det vi forventer å se. Maria Magdalena forventet å se Jesu lik i graven. Hun hadde ikke ventet å se en tom grav, så hun gikk ut fra at kroppen hans var blitt stjålet. I hagen ventet hun å se gartneren, og trodde det var ham hun så. Dersom vi forventer at noe kommer til å bli bra, vil det bli det. Hvis vi tror vi kommer til å bli skuffet, blir vi sikkert misfornøyd. Det var en gang en pilegrim som kom til en fremmed by. Han spurte den gamle som satt ved byporten hvordan byens beboere var. Mannen spurte:
Hvordan var menneskene i det siste stedet du besøkte?
Å, de var vanskelige å gå overens med, sure, slemme og uvennlige. Jeg følte meg uvelkommen.
Javel. Jeg er redd for at du kommer til å oppleve menneskene i denne byen som like gretne.
Så kom en pilegrim til. Igjen spurte den reisende den gamle ved byporten hvordan beboerne var der. Mannen spurte:
Hvordan var menneskene i det siste stedet du besøkte?
Å, de var vennlige, snille mennesker. De tok godt i mot meg med stor gjestfrihet og raushet. De var lykkelige og syntes de hadde et godt liv.
Javel, sa mannen. Jeg tror du kommer til å oppleve menneskene her som like fredelige og tilfredse.
Oppstandelsen er ikke noen garanti for at ens synsevne blir forbedret. Det er vanskelig å se Gud i andre mennesker. Slik vi behandler andre vil andre behandler oss. Det er en åndelig lov. Cistercienserabbed John av Ford (1140?-1214) skriver:
Sku Kristi ansikt. Ikke vær for rask til å dømme utseendet som er stygt. Herren ligger skult under grove kapper og jordfargete skinn. Klarer du å se under disse dekningene av kjødelig svakhet, kommer du ikke til å bli opprørt. Pass på at du ikke forsmår Jesus, kledd i skitne filler! Skrøpeligheter, hvor ringe de enn er, er Jesu klesplagg.
Enda tyngre å bære er vanskelige sinn. Disse er lik sekkestrie som innhyller en tigger. Også disse vil herlighetens konge kle seg i. Slik forkledd stiller han oss et spørsmål; kjenner og elsker vi ham i sannhet når han er så dårlig kledd? Salige blir vi hvis vi hører ham si:
Du gjenkjente og så meg i damen du traff her om dagen, som fortalte deg hele livshistorien sin og livshistorien til hvert eneste av sine mange barn. Du rakk ikke å utføre de gjøremålene du hadde planlagt den dagen.
Du gjenkjente og så meg i din medarbeider som er så forskjellig fra deg. Det virker som om hun kanskje aldri kommer til å lære jobben, eller til å lære å forholde seg til deg.
Du gjenkjente og så meg i ditt familiemedlem som er så forskjellig fra deg. Han er alltid rask til å skifte klær før du har vennet deg til hans nåværende antrekk.
Du gjenkjente og så meg i naboen som er så sammensatt, som bærer mange forkledninger. I tillegg vil hun absolutt foreskrive hvordan du skal kle deg.
Du gjenkjente og så meg i den gamle som alltid snakker om mat, eller snakker med seg selv, eller simpelthen snakker for mye. Du gjenkjente meg innhyllet i ynkelige filler... fra nå av og i all evighet skal du skue kongen i hans prakt.
Når det nå lir mot vår og sommer, er det lett å miste det fokus som faste- og påsketiden pålegger oss. Å gå i kirken er lite forlokkende når sommersol, frisk luft og sjølukt frister oss. Den hellige Bernhard pleide å legge sin hånd på dørkarmen idet han gikk inn i kirken, som en påminnelse om å legge igjen der enhver tanke som ikke var om Gud. Det ligner på en sikkerhetskontroll på flyplassen. Du må gi fra deg myntene, nøklene, til og med metall som finnes på belte eller sko, og folie rundt sjokoladen i lomma. Du går gjennom døra befridd fra tanker som ikke er om Gud. Gud er bestandig til stede i omstendighetene og i andre mennesker. Vi blir bevisst på Guds nærvær kanskje bare når sløret blir revet bort fra våre øyne og vi plutselig ser Jesu skjønnhet i en annen. Dette er oppstandelsens lys; når vi vandrer med kjærlighet og tillit inn i det ukjente, da blir vi overøst med Guds mest strålende nådegaver.
Sheryl