Mellom himmel og jord: november 2004

Tidlig en morgen før Laudes (morgenbønn), da jeg så den praktfulle fullmånen henge over Tautras stille marker, tenkte jeg på noen forbløffende fakta jeg leste i ei populær bok om vitenskap. Månen ble til for omtrent 4,4 milliarder år siden da et eller annet på størrelsen med Mars styrtet mot jorden. Kollisjonen var så kraftig at materien som ble slengt ut i rommet dannet månen. Jordens nærmeste stjernenabo etter sola er Alpha Centauri--4,3 lysår borte. (Det betyr at lyset fra stjernen bruker 4,3 år på å rekke oss.) Den gjennomsnittige avstand mellom stjerner er over 30 millioner millioner kilometre. Galakse M31 i Andromeda er 100.000 lysår bred, og ligger 900.000 lysår unna. Dersom disse uhyre avstandene i verdensrommet virker ufattelige, er det ikke enklere å se på mindre ting heller. Protonen er en del av atomet. Punktumet til den siste setningen rommer 500.000.000.000 protoner. Det er like mange som sekunder i en halv million år. Det finnes så mye på jorden som vi ikke vet noe om, som for eksempel 30 millioner dyrearter i havet. Forfatteren Bill Bryson skriver uten å overdrive at vi bor på en planet som har en mer eller mindre ubegrenset evne til å overraske. Og så var det Jostein Gaarders bok Appelsinpiken som ble utgitt i fjor. Boka handler om en femtenåring, Georg, som mistet faren sin da han var 4. Elleve år senere leser Georg et brev som faren skrev like før han døde av sykdom. Til slutt stiller faren et viktig spørsmål. Hvis du kunne velge, før du ble født, om du skulle leve på denne planeten—selv om du ikke ville vite når eller hvor lenge—ville du godta tilbudet til tross for at det eneste du ville vite med sikkerhet er at du en vakker dag måtte forlate alt? Reglene er slik at hvis du velger å leve, velger du også å dø. På bokomslaget beskrives Appelsinpiken som en kjærlighetshistorie. Det er det, men nå når det lir mot adventstid og jul, slår det meg at det kunne være kjærlighetshistorien ikke bare mellom gutten og hans far, eller mellom hans foreldre, men mellom Gud og mennesker. Akkurat dette viktige spørsmålet ble stilt Jesus da han skulle gi avkall på guddommeligheten, ta på seg kjød og blod og bli født på jorden. "Velger du å leve, velger du også å dø." Han visste at når tiden var inne, måtte han ta avskjed med vår vidunderlige planet, sin familie og sine venner, overleveres til ondskap og uvitenhet og lide en voldelig død. Jesus takket ja til tilbudet. Hva ville du velge?