Paulus' år

Vår hellige far pave Benedikt XVI har proklamert året 2008 som hellige Paulus’ år. Det er den totusende årsdag for hans fødsel. Dette år er et år for studium av Paulus’ skrifter og om hans viktighet for kristendommen. Pave Benedikt åpnet dette spesielle året på første vesper på festdagen for De hellige Peter og Paulus, 28 juni. Seremonien var på den Hellige Paulus’ basilika utenfor murene i Roma. Kristen tradisjon tror at Paulus ble begravet her under alteret.

Det er rett at vi feirer Paulus og hans store bidrag til den kristne kirken. Han var apostel, misjonær og forfatter. Han var en mann lik deg og meg som jobbet for sin lønn. Han var en dypt religiøs mann, hele sitt liv. Hans eksempel har mye å si om vårt kristne disippelskap.

Om Paulus

Når vi gjerne vil lære om Paulus’ liv, tenker mange først på Apostlenes gjerninger. Den hellige Lukas, som skrev evangeliet, skrev også denne fortsettelse av sin historie om Jesus og hans første disipler, kanskje tolv år etter Paulus’ død. Lukas skrev en spennende historie, og det er Lukas som forteller om Paulus’ møte med Jesus på veien til Damaskus (tre ganger, litt forskjellige hver gang: Apg 9:1-9; 22:3-16, 26:2-18).

Mange folk blir overrasket over å lære at Paulus’ skrivninger er mye tidligere enn Lukas’. Merkelig, Paulus sier ingenting om detaljer fra sitt møte med Jesus og Lukas sier ingenting om Paulus’ død. Uten tvil, hadde begge forfattere gode grunner for hva de gjorde. Det er viktig, når vi gjerne vil lære om Paulus, at vi ser på hans egne skrifter. Samtidig må vi huske at Paulus skrev brev, et veldig forskjellig slag av skrift fra Lukas.

Og hva forteller Paulus oss om seg selv? Han var en jøde, "omskåret på den attende dagen, av det israelittisk folket, av slekten av Benjamin, en hebreer født av hebraiske foreldre, en fariseer til loven" (Fil 3:5-6). Paulus forteller oss også at han forfulgte Guds kirke og enda prøvde å ødelegge den (Fil. 3:6, Gal 2:13). Paulus’ forfølgelse av kristne var en gjerning av religiøs inderlighet. Han trodde det var riktig. Han trodde Jesus’ tilhengere hadde urett. Jesus var ikke ham de trodde. Han var ikke Messias.

Hva forandret Paulus fra forfølger til apostel? Hans erfaring av Jesus. Skjønt Paulus og Jesus levde samtidig, kjenner ikke Paulus Jesus før hans oppstandelse. Paulus forteller litt om hvordan han møtte Jesus, men ingenting om hvor. Han sier simpelthen, "Gud åpenbarte sin sønn for meg" (Gal 1:16) og at Jesus "viste seg for meg" (1 Kor 15:8). "Vise seg" er det samme verb som Paulus bruker når han forteller om Jesus som viste seg for Peter og de andre i påsken (1 Kor 15:3-8).

Hvis bare han hadde sagt hvordan! Ikke desto mindre, han forteller hvilken dyp effekt denne erfaring hadde på ham. Han ble overveldet. Han trengte å reflektere over den, å tenke over det, og la dets mening utfolde seg. Han sier at han konsulterer ikke straks andre mennesker og at han ventet i tre år før han snakket med Peter og Jakob i Jerusalem.

Vi vet at Paulus’ erfaring av den oppstandne Jesus forandret hans liv. Det var en erfaring, ikke bare forstandsmessig samtykke. Det er viktig. Erfaring er viktig. Erfaring er det som virker mest på oss.

Paulus’ erfaring var en gave fra Gud. Paulus’ erfaring av den oppstandne Jesus var så dyp, så virkelig, så mektig, at etter det, var ingenting den samme. Det var en erfaring som førte til at Paulus sa, "det er ikke lenger jeg som lever, men det er Kristus som lever i meg (Gal 2:20). Det var en erfaring som førte til at Paulus sa ". . . hvilke vinninger jeg enn hadde, ser jeg nå på som tap på grunn av Kristus. Mer enn det, jeg tenker på dem alle som tap på grunn av den alt overtreffende ende verdien av å kjenne Kristus Jesus min Herre. For hans skyld, har jeg tapt alle ting, og jeg betrakter dem som avfall, for jeg må vinne Kristus og bli funnet i ham, for ut fra loven er jeg ikke rettferdig i meg selv, men gjennom troen i Kristus (Fil. 3:7-9). Det var en erfaring mens han gjennomgikk en svært vanskelig og problematisk situasjon—sannsynligvis en som involverte en personlig fiende—som fikk ham til å forstå den mektige sannheten i Kristus’ ord, "Min nåde er nok for styrke er fullendet i svakhet" (2 Kor 12:8; se også 4.Mosebok 33:55 og Esek 28:24 hvor "torner" er fiender!).

Lignende glimt av dybden av Paulus’ erfaring av Guds nåde i hans eget liv, kan en finne i alle hans brev. Hans ord inviterte kristne i hans tid å erfare dypden i det livet som var deres i Kristus og å erfare kraften av Guds’ nåde som tydelig arbeider i dem. Den samme invitasjonen rekkes fram til oss. Må dette Paulus’ år bli en tid for en fornyet og stadig dypere respons.

--Anne Elizabeth Sweet, OCSO