Tautringer april 2013

Må jorden glede seg i sin nye strålekrans!

Vårt påskelys er en gave fra p.Dexter Brewer og er av samme design som brukes i Christ the King Parish i Nashville. Vi liker denne forbindelsen tversover Atlanterhavet.

Det har vært en lang, kaldere-enn-vanlig vinter, men den ubønnhørlige kraften til nytt liv svulmer knoppene på trærne og skyter snøklokkene opp gjennom den ennå halvfrosne jorda. Påsken kom tidlig i år og vi måtte gjennomføre både palmesøndagens prosesjon og tenningen av Den nye ild og påskelyset innendørs. Men litt forsythia og gaven av to brett gule ildtopper førte til at vår fargepalett i påska måtte bli knallgull og mørkegrønn for å spre Jesu oppstandelsens glede og hele jordens fornyelse.

Vi fikk færre besøkende dette året; det skyldes delvis det dårlige været, delvis rødhusets renovering som ikke ble ferdig og betydde at rommene ikke var ledige. Våre Munkeby brødre kom langfredag, og Sr Ina var også her i Den stille uke, så koret ble fullt. Det er alltid en utfordring å forberede og øve på den spesielle musikken som bare synges denne ene gangen hvert år. Noen av oss opplever at det blir vanskeligere og vanskeligere å reise seg etter at vi har lagt oss flat på gulvet under korsets tilbedelse, men høytideligheten og den dype meningen i disse hellige dagene gir oss alltid ny energi. Det er skjønnheten i vår liturgi: det er et kjøretøy som vi kan stige på, og det bærer oss til tilbedelse uavhengig av kroppens tretthet eller våre upålitelige følelser.

Faktisk det at påskemysteriets feiring ikke er avhengig av oss, er en stor nådegave fra Gud. Dom Christian de Chergé, som var prior i vårt kloster i Algeria og ble halshogd sammen med 6 av sine brødre (fortalt i filmen "Om guder og mennesker"), skrev i en kapitteltale om påskeaften: "I Jesu påske blir alt fjernet, selv de stakkars tegnene vi gjerne ville gi hans døde legeme: Den nye graven er forgjeves. Den døde selv er forsvunnet! Og det er bortkastet å lete etter ham. Selv troen er fattig når den står overfor et slikt bevis: han er ikke her! Frykt, forvirring, fattigdom igjen for vitnene når de ikke peker på noe: ingen kan stole på hva kvinnene sier. Fattigdommen ved Peters og de andres hukommelse, de har glemt alt. Og mangel på forstand, som ikke forstår noe. Den første påseerfaringen består i å mangle alt.

"Dette er hvordan vi smaker på Kongerikets fattigdom. Vi må bli forflyttet, helt ut vårt rette element, for a gi rom for Den oppstandne. Vi har en tendens til å ville holde fast på ham, ved gleden over å ha fått nyheter. Men nei, han er ikke lenger slik han var før. Han slipper unna oss…

"Påsken er den store feiringen av den skjulte mening ved Guds ting. Hele skapelsen blir vekket til livet i Gud, som holder den i sitt liv. I denne enorme spebarnstiden som er begynnelsen, må skapelsen forlate alt den har, for til slutt å oppdage hva den er. Den må la seg bli formet på ny, i skyggen av Den hellige ånd, mye mer enn i dens første skapelses tid.

"Den store arkitekten for denne revolusjonen er Ånden, hvis glede er ikke å ha noe for seg selv, å ikke være annet enn ren gave, helt avhengig av den som mottar den. Likesom ilden som venter for noe brennbart i oss for å kunne kommunisere. Likesom vannet som søker etter en kanal i oss som det kan renne gjennom. De fattige vet dette: fordi de ikke har noe, er de tilgjengelige for den nåden som kommer."

Det er nytt liv også i Frosta menigheten: for første gang har Den norske kirke ansatt en kvinnelig prest som vår lokale pastor. Hun heter Kristin Mørreaunet, og hun ble nettopp ordinert mot slutten av februar. Hun er gift og har en 18måneder gammel datter. Vi ser frem til å oppleve en kvinnelig pastor og å fortsette vårt gode økumeniske forhold med de kristne samfunnene i vårt område.

Sr Rosemary kom hjem den 2.mars etter sitt sabbatsår, akkurat i tide til å feire sin 75-årsdag den 3.mars. Vår kommunitet holdt selskap under middagen, og var vertinne for en hemmelig kveldsfeiring med noen av hennes nærmeste venner.

Den 4.mars reiste M GilKrist (priorinne), S Lisbeth (delegat) og S Sheryl (sekretær) til Mount St Bernard Abbey, Leicester, England, hvor Øyenes region holdt regionens møte 6.-11.mars. De forskjellige regionene i vår orden møtes hvert tredje år for å forberede seg til generalkapittelet som også møtes hvert tredje år, for å drøfte spørsmål og saker som angår hele ordenen. Øyenes region består av 12 klostre; 6 i Irland, 1 i England, 2 i Wales, 1 i Skottland og 2 i Norge.

Våre søstre kom hjem samtidig som Pave Frans ble valgt. Hele kommuniteten var samlet rundt en stor PC-skjerm og ventet med resten av verden på kunngjøringen om at det var Cardinal Jorge Mario Bergoglio som ble valgt. Vi googlet ham straks på en annen PC og jublet da vi fant ut han er fra Argentina, er en Jesuit og en forkjemper for de fattige. Vi er sterkt imponert av hans enkelhet og ydmykhet, og er veldig håpefulle for nytt liv i Den katolske kirke verden over. Ad multos annos, halleluja!

Hilsen fra deres søstre på Tautra

Vår volontør Runa bakte en nøyaktig modell av vår kirke.

På Epifani, som er M GilKrists navnedag, fikk vi besøk av tre hellige konger som ikke kom fra Østen, men fra Norden (Munkeby).

Vår novise S Eleanor er fra Shanghai. Vi feiret kinesisk nytt år med forskjellige slanger, noen av dem spiselige.

Vår irske kapellan p.Anthony kan regne med ekte irsk kaffe på St Patricks Dag. Runa laget en bløtkake med marsjipan St Patrick!

S Sheryl lager minivårruller som er inkludert i hennes klosterkokebok som utgis senere denne våren. Bestillingsinfo kommer i neste Tautringer og på www.tautra.no

Morgenen etter pavevalget, fikk vi vår egen "hvit røyk" over fjorden.

Øyenes regionsmøte i Mount St Bernard:

1.rad: Fr Joël, M GilChrist, Dom Charles, Sr Michelle, Br Brian. 2.rad: Br John, Dom Joseph (Mellifont), M Christine, Sr Josephine Mary, M Magdalena, Sr Sarah, Dom Mark, Sr Elizabeth. 3.rad: Dom Laurence, Dom Eamon, Fr Michael, M Rebekka, Dom Augustine, Br Barry, Sr Elizabeth Mary, Dom Richard. 4.rad: Br Anthony, Br Francis, Dom Michael, Dom Joseph (MSB), Br Andrew, Dom Celsus, Dom Daniel, Dom Thomas.