Tautringer feb 2014

Vår første avleggelse av evige løfter

Høytiden Allehelgensdag, 1.november 2013, var historisk: vår Sr Christina ble ikke bare den første til å tre inn i Tautra Mariakloster, gå igjennom hele utdanningsprosessen og avlegge evige løfter, men trolig også den første cisterciensernonnen til å avlegge løfter i Norge noensinne (fordi det var munker på Tautra i middelalderen).

Elisabeth Anthonia Christina van Opzeeland ble født i 1955 i Den Helder, Nederland. Etter å ha fullført mastergrad i filosofi, arbeidet hun som filosofikonsulent og som manager i et sort trygdeselskap i Amsterdam.

Hun har alltid lett etter en balanse mellom å være aktiv og kontemplativ, å være sammen og å være alene, mellom stillhet og samtale. Denne søken førte til at hun i en alder av 43 gav opp jobben og leiligheten for å arbeide som legmisjonær i the Society of African Missions (SMA) i en liberiansk flykningeleir i Ghana (Vest Afrika). Der traff hun for første gang veldig lykkelige, men fattige kristne som hadde lagt sitt liv i Herrens hender.

Christina likte misjonærarbeidet i Ghana, men savnet felles bønn. Så hun sluttet seg til den aktive misjonærfamilien of the Incarnate Word og var misjonær i Italia

og i sitt eget land Nederland. Det var mens hun tilbragte et sabbatsår i Tautra Mariakloster på øya Tautra at hun oppdaget sin lengsel for det kontemplative livet. Særlig cistercienserlivet gav henne en balanse mellom det aktive og det kontemplative, å være sammen med kommuniteten og å være alene i cellen.

Sr Christina designet selv den utskårete flammen på forsiden av messeheftet, og sin bønn: Legg, O Herre, dypt i mitt indre, et Ja som varer hele livet ut som evig ild. Mange familiemedlemmer reiste hit for å overvære Sr Christinas avleggelse av endelige løfter, og en gruppe utvekslingsstudenter fra Kenya som tilfeldigvis besøkte vår kirke den dagen, sang en sang til hennes ære. I flere år har Sr Christina hatt jobben som "katteansvarlig" og ved middagens slutt gav p.Anthony henne et treetasjes katteslott, komplett med balkong og soltak for våre to nye kattunger. Tassel har normal hale, men Konny bare en dusk. De har gitt oss mye glede mens vi så dem vokse opp i hagen mellom såpeavdelingen og kjøkkenet. Sr Christina bruker sine mange talenter som arbeidskoordinator (både for søstrene og volontørene), og som novisemesterinnens assistent.

Like før advent ledet Dom Mark Ephrem vår årlige retrett som kommunitet. Han er abbed i benedikterklostret Holy Cross i Rostrevor, Nord Irland. Det var akkurat resepten vi trengte da vi gikk inn i tiden for juleforberedelser. Dom Mark Ephrem har en forbløffende evne til å stille bibeltekster ved siden av hverandre og bringe frem en original mening. Noen smakebiter fra retretten:

Omvendelse er ikke et mål, men en vei. Det er å bevege seg kontinuerlig mot livet. Vi legger bak oss våre selviske forfølgelser.

Jesus kom for å helbrede. Helbredelse kommer av omvendelse og tro. Syndens rot er sykdom. Mange av oss utsetter å gå til legen! Hva trenger vi helbredelse fra? Forbitrelse, forpurret ambisjon, sinne, påførte sår, å ikke føle seg verdsatt, å føle seg misforstått og avvist, kritikk. Når vi blir lammet av indre skader, blir vi utilgjengelige for Kristus. Hvordan blir vi helbredet? Vi trenger en åndelig helbredelse, en evangelisering av vårt indre. Det begynner med en ydmyk innrømmelse av at vi har gått i stykker. Vi har ikke kontroll på våre sår, men hva har vi gjort med det som er blitt gjort mot oss? Sitter vi fast i følelsen av at vi er et offer? Helbredelse begynner kanskje med nåden av en ærlig selvforkynnelse til en annen person.

Dette lindrer såret. Det trengs noen ganger mer radikal kirurgi!

Vi feirer høytiden for Grunnleggerne av Cîteaux; Robert, Alberic og Stefan, den 26.januar. I Trondheim stift feires den dagen festen for St Eystein Erlendson (1120-1188) som var den erkebiskopen som var ansvarlig for byggingen av Nidarosdomen og trolig så mange som 6

klostre i Norge. Dette året den 26.januar, ble Egil Mogstad, vår langvarige venn og ett av de første medlemmene i støttegruppen, presteviet i Nidarosdomen. Det var den første katolske ordinasjon i katedralen siden reformasjonen.

Egil var presteviet i Den norske kirke i Nidarosdomen for 40 år siden, i 1974. Han ble katolikk to år senere, og etter å ha tjent som guide i katedralen (han er trolig den som vet mest om Nidarosdomen) og lektor i Trondheim katedralskole, ble han diakonviet i Stiklestad gamle kirke i fjor sommer. Han feiret sin første messe i vår klosterkirke den 27.januar og velsignet hver og en av oss. Dette var også historisk, da de tette båndene mellom lutheranere og katolikker i Trondheim ble synliggjort.

Denne måneden arrangerer vår såpeavdeling to såpekurs for våre kunder som har butikk. Cirka 15 interesserte meldte seg på. Dagens første oppgave var å skjære opp en 56-kilos såpeblokk som hadde blitt laget to dager tidligere—halvparten skal oppbevares til Olavsdagene i juli, halvparten skal pakkes inn for salg nå. Gruppen fikk se postulant Hilary helle balsam i hundrevis av bokser, og om ettermiddagen laget de Dronningens såpe selv.

Sr Hanne-Maria berettet om såpeavdelingens historie: hvordan det hele startet med Sr GilKrists favoritt blomst, lavendel. Hennes begeistring for å lage såpe ble til en hobby i Mississippi Abbedi, og da hun ble utvalgt som en av Tautras grunnleggere, bestemte søstrene å satse på såpeproduksjon som hoved inntektskilde. De første såpene ble laget like etter påske 1999, på en liten varmeplate vi hadde kjøpt i Fretex. Fjorten år senere selger vi for 1.5 millioner kroner årlig, og dekker mesteparten av kostnadene til livets opphold, med hjelp av mange lik dem som kom til såpekursene.

Br Martin av Mount St Bernard i England klatret høyt for å ta bilder av kommuniteten.

Fr David Lavich av generalatet i Roma fikk være med på en tur på dampskipet Hansteen, mens han erstattet Fr Anthony som var på hjemmebesøk.

Godt nytt kinesisk hestens år!

Med søsterlig hilsen fra Tautra