Tautringer september 2014 norsk

Vår nye novise

Er ikke en «novise» alltid «ny»?

Hilary Bartlett gikk i Tautra Mariakloster i oktober 2013 og mottok cisterciensernonnedrakt påskeaften 2014. Hun endret sitt navn til s.Rafael. Hun valgte navnet til erkeengelen Rafaels ære og også vår egen Trappisthelgen Rafael. Hans spanske stavemåte gir henne et norsk navn i tillegg.

S.Rafael ble født i England i 1957 og vokste opp i Toronto, Canada. Hun kom tilbake til England da hun var sent i 20-årene. Hun er utdannet sykepleier og har jobbet i aldershjem i London og Devon.

Hun tilbragte 5 år som karmelittnonne i Yorkshire, men forlot klosteret før endelige løfter. I 2012 kom hun til Tautra som volontør og oppdaget at «overraskelsens Gud» gjemte en stor gave; hun erkjente et kall til å bli cisterciensernonne i Norge. Blant hennes mange talenter er en evne til å skrive poesi. Vi gjengir et dikt inspirert mens hun var på ikledningsretrett.

"…I am sending an angel before you…" (Exodus 23:20)Let me tell you how it isin me, today:it is a small bare tree in early spring,crowded with blackbirds,all of them singing.It is the fjord at high tide,blessing cold stone at the island’s end.It is moonlight’s whispered prayer, softon silver water. White mistlike sweet smoke dissolving at dawninto ripe daylight. Oh,this day, my creased and shop-soiled lifelies basking in his paschal promise,held and safe, as in a hammockbetween apple trees in blossom.He has offered me a spoonful, enticing,a tonguetip tasteof what he has prepared.It tasteslike joy

.

Noviseveileder Sr Lisbeth og

nylig ikledde Sr Rafael

Dette året har vi feiret Norges konstitusjons 200-årsjubileum, både den 17.mai og på Frosta den 19.juni med spesiell oppmerksomhet på Frostatings gamle norsklov.

Det gamle Frostating fortsetter å spille en stor rolle i frostingenes liv, og det omfatter også oss tautringer. Vel vitende om at vi neppe ville ha kommet til Tautra om ikke det var for Frostating, takket vi ja til å være med på den lokale feiringen av Grunnlovsjubileet med vekten på Frostatings betydning i denne sammenhengen. Det er klart at her som ellers der 17. mai ble feiret i år, var 200-hundreårsjubileet for Grunnloven i takknemlig fokus den dagen. Men den spesielle markeringen skjedde på Frosta 19. juni, og sr. Gilkrist og sr. Hanne-Maria hadde gleden av å representere søstrene.

Hvordan Frostating fikk oss til Tautra? Fordi vårt nye kongepar, på grunn av Frostatings betydning i vår historie, valgte å begynne sin nordlige del av signingsreisen her, Olsokdagen 1992. I sin forberedelse til kongebesøket, ble ordfører Jens Hagerup slått av Tautra-klosterets rolle i bygdas historie. Adresseavisens hovedoppslag denne Olsok-morgen var: Nytt kloster på Tautra, om en diplomoppgave i arkitektur ved student Bodil Reinertsen. Unn Madsø var sitert som leder for en støttegruppe som ba for et fremtidig cistercienserkloster i Norge. Hagerup tok straks kontakt: - Jeg vet ikke hva er kloster er, men skal det være, skal det være her.

Det var begynnelsen til at sr. Ina den høsten flyttet inn i Klostergården på Tautra, og Jens Hagerup og Frosta kommune senere gjorde hva de kunne for å få en klostergrunnleggelse her.

Tilbake til Frostating og Grunnlovsjubileet: 19. juni ble valgt fordi det var noenlunde nær Botolvsmesse, da tinget ofte åpnet. Det ble lyst til ting etter at våronna var ferdig, og før høyonna tok til.

Frosta kommune inviterte til feiringen sammen med de tre fylkene som i gammel tid utgjorde Frostatingslagen, lovområdet for tinget; Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Frostas relativt nye kulturhus, Magnushallen (oppkalt etter Magnus Lagabøter) var stedet for et åpent kulturmøte med foredrag og kunstneriske innslag fra regionens egne folk, et program som imponerte, gledet og inspirerte. Vi fikk ny kunnskap, nye perspektiver på gammel kunnskap, humor og letthet kombinert med utfordring til dypere tenkning omkring hvem vi er, hvilken historie som har skapt oss, og hvilke rammer vi ønsker for samfunnet i dag og i fremtiden.

Skuespiller ved Trøndelag Teater, Marianne Meløy, holdt et gnistrende kåseri ut fra spørsmålet: Hva er MIN grunnlov? – lekkert spunnet fra «Har du strøket bunadskjorta og bakt bløtkaka?» til Kardemommeloven og gjestfrihet og den evige spenningen mellom planlegging og det å leve i nuet.

Professor i arkeologi Lars Steinvik ga interessante perspektiver på spørsmålet i hvilken grad vi hadde et organisert samfunn i århundrene før vi vet at Frostating var i funksjon (sikkert fra ca. 900 og sannsynligvis flere århundrer før det). Å få vite at det var flere naust med 40 meters lengde i stranda ved Logtun på Frosta – og likeledes mellom Steinkjer og Inderøy – sier mye om yngre jernalder og folkevandringstiden. Det var spennende å høre at arkeologien som fag har forlatt rasjonalismen, og prøver ikke lenger å finne forklaringer på alle sine funn. Kombinert med datateknologi og geotermisk fotografi har vi mulighet for spennende ny kunnskap om vår historie.

Historikeren Merete Røskaft holdt foredrag om Frostatingsloven, som også flere av vertskapet refererte til. Den skriftlige utgaven av loven som vi har, er fra Kong Håkon Håkonsson i 1260, men bygger mye på Hellig Olavs lov og Kristenretten fastlagt av erkebiskop Eystein Erlendsson.

Kravene til tingmennene var på visse måter strengere enn i dag:

«Det er erkebiskop Øysteins råd og bod med tilslutnad frå dei kunnigaste menn, at mennene skal ganga fastande til tings, søkja ting når sola er i aust og vera på tinget til nons. Og den presten som rår for lovboka, han skal ringja med storklokka når han vil ganga til tings med boka, og den klokka skal ikkje ringa til anna medan tinget stend på. Men om nokon slår seg på mat eller drykk og røktar det meir enn tinget, han får ikkje fremja rettsleg krav med noko søksmål det året, kva sak han så har å føra på Frostatinget.»

«Med lov skal landet byggjast og ikkje med ulov øydast» er blitt stående som en grunnstein for Frostating.

Vi ble så stolte av vår norsklærer Bjørn Olav Jubergs 9.klasse som vant den nasjonale konkurransen om å skrive en konstitusjon som skulle stå i 200 år. Hele klassen ble påspandert en Oslotur med Stortingsbesøk. Vi legger merke til at «Storting» fremdeles inneholder ordet «ting», samt andre ord brukt i lovgivning som f. eks. «tinghus».

Denne sommeren bød på vakre soldager da det var varmt nok til å bade i fjorden. Selv når det regnet strakte paktens tegn seg over Tautra.

Da denne utgaven skulle trykkes, dro Mor GilKrist til Assisi for å delta i ordenens generalkapittel. Referater blir lastet opp på www.ocso.org. Vi skal prøve å holde ilden tent (i vår Jøtul vedovn) inntil hun kommer tilbake ved slutten av september.

Med søsterlig hilsen fra Tautra

Det er vanskelig å tro at vi flyttet inn i nyklosteret for 8 år siden. En av våre dobbelfryserer døde nylig og vi må kjøpe en ny. Den koster ca 40.000 kroner (ca $6500). Siden støttegruppen ikke samler inn penger for oss lenger, appellerer vi direkte til dere: vi blir så takknemlige for gaver til den nye fryseren. I Norge og Europa er det vel best ved overføring i nettbanken. Opplysningene er: SPAREBANKEN MIDT-NORGE, N-7467 Trondheim. Tautra Mariakloster, N-7633 Frosta. Kontonr 4200-09-03196. IBAN: NO5642000903196. Swift code: SPTRNO22.

I USA, har Mississippi Abbey sagt seg villig til å ta imot sjekker på vår vegne. Skriv sjekken ut til Mississippi Abbey, markert til TAUTRA FREEZER. Send til: Sr Ciaran Shields, Our Lady of the Mississippi Abbey, 8400 Abbey Hill Rd, Dubuque IA 52003. Tusen, tusen takk!

En gruppe unge kvinner fra Estland opplevd klosterlivet i ei uke i april, og Maria Roosalu kom tilbake som volontør i august

Nå når det heller mot kjølige høstdager, er vi glade for å ta kuttene på oss i kirka. Dette bildet blir kanskje brukt i Sr Sheryls nye utgave av heftet "Tautra Mariakloster." Det blir andre opplag av hennes kokebok.