FORVENTNINGENS TID 

"Den kommer, den kommer,

den dag som vi venter,

alt ser vi den stråle på morgenens sky.

I dalenes svimlende sluk ruger mørket, 

men tindene lyser av rødmende gry.

Den kommer og stiller de sørgendes trengsel, 

den kommer og fyller de helliges lengsel."

Natanael Beskows  adventsalme

synger jublende i oss hver dag disse ukene frem til jul.

Advent er forventning på alle plan.

Gleden over å tenke på slekt og venner,

julekort å sende og julekort å få. 

Travle dager med å lage såpe, krem og balsam,

pakke og sende ut

og vite at all denne godlukt og næring til huden

skal glede utallige mennesker 

som gir og får

symbol på kjærlighet og samhørighet.

Advent er full av glede og redsel.

Gleden som bobler frem overalt, i håp og forventning.

Frykt og redsel i åpent møte med mørket

i verdens virkelighet

og Kirkens tekster der Jesus sier

at det skal bli mye verre:

Mennesker skal forgå av redsel og gru...

men når dette skjer, da rett ryggen og løft hodet,

for befrielsen er nær!

Dette er vår forventning

i møte med julenatt

og verdens og tidens siste natt.

Frykt ikke! For jeg forkynner dere en stor glede!

Advent er fornyelsens tid, Kirkens nyttår, 

invitasjonen til nok en gang 

å se vårt eget vintermørke i øynene,

skrifte og få en ny begynnelse,

åpne seg nok en gang

for nåden som gis, 

underet i de tomme hender.

Vite at der er håp og mening.

Lyset som skinner frem,

det evige lys, utenfor tid,

men åpenbart i tiden.

Lyset som var i verden fra begynnelsen,

lyset som verden ble skapt ved...

Bli lys!

For ditt lys kommer,

og Herrens herlighet er gått opp over deg.