PASJON OG PÅSKE

"Sorgen og gleden de vandrer til hope

lykke og ulykke følges dog ad"

har vi sunget gjennom hele fastetiden.

Så er det som om vi nærmer oss målet,

går inn i Jerusalem med Jesus,

hyller ham med seljekvister, pusunger og grønne grener,

lovsynger all verdens konge,

som rider inn i byen på en ydmyk eselfole.

Den stille uke er pasjonsuke.

Vi går med Jesus dag for dag, hans siste dager.

Men vår vandring er annerledes

enn disiplenes vandring den gang.

Vår vandring bærer med seg forventningen og gleden

påskemorgens glede.

Vi går dypere og dypere

inn i Jesu lidelse

inn i menneskehetens lidelse

vår egen lidelse

og deres som er rammet av krig og vold

sykdoms lidelse, alderdoms lidelse,

avvisnings og splittelses lidelse

alt det Jesus bar og bærer

da Han som er Gud selv,

ble menneske, og gikk menneskets vei

inn i døden.

Vi feirer skjærtorsdagens fortid og nåtid

når vi også feirer

fotvaskingen som en kjærlighetshandling

og eukaristiens takk og lov

i den dypeste enhet med Kristus og hverandre.

Vi følger ham i vår betraktning og tilbedelse

når vi våker som han ba disiplene gjøre

i Getsemane.

Vi går inn i den ensomme kampen,

men vet at Han har vunnet den for oss.

Langfredag hyller vi korset, torturtreet

som ble symbolet på vår frelse,

døden som fører til Livet.

Vi gjør det med å knele,

vi gjør det med å kaste oss langflat på gulvet,

vel vitende om at også vi vendte oss bort,

forrådet eller fornektet vår Herre og Frelser.

Påskeaften har roen senket seg

med stille forventning,

betraktning over Ham

som fór ned til dødsriket

og sprengte dødsrikets porter for alltid.

Påskenatten går vi ut til den nye ild,

til bålet og lyset som tennes fra Ham

som er Livets Lys.

Vi lytter oss gjennom frelsens historie,

frem til det store påskehalleluja

som roper ut at Livet har vunnet,

at vår Herre Jesus Kristus

er oppstanden fra de døde.

I femti dager synger vi

Halleluja, halleluja, halleluja

hele dagen lang,

forkynner Kristi seier over døden,

og lærer å vandre med den oppstandne.