Tautra Mariaklosters kulturelle innvirkning

Av Angela Addario

Et kloster kalles ofte en ‖kjærlighetens skole‖ hvor ‖kjærlighet‖ henviser ikke til nåtidens bruk som betyr å være snill, men nærmere dens opprinnelige betydning fra Latin hvor ‖Caritas‖ er en dyd i likhet med den greske ‖agape‖ som betyr uegennyttig kjærlighet. Klostre er kjærlighetens skoler som henviser til den guddommelige kjærlighet: for å presisere, er kristne klostre Kristi guddommelige kjærlighetens skoler.

Cisterciensermunk Thomas Merton skrev i The Monastic Journey (utgitt etter hans død): ―St.Bernhard av Clairvaux utvidet og satt i praksis Den hellige Benedikts tanke om et kloster som en kjærlighetens skole. Klosterdisiplinens hovedmål ifg St.Bernhard var å gjenopprette menneskets natur, skapt i Guds bilde og likhet – dvs, skapt til kjærlighet og selvoppofrelse.‖

Merton selv hadde satt tittelen ‖Den kjærlighetens skole‖ på et av sine egne hefter, og den tittelen ble undertittelen til hans bok Monastic Peace. Cistercienserordenen—som Tautra Mariakloster hører til—har sjelden funnet en mer veltalende uttalelse av sin karisme enn gjennom Mertons stemme. Kanskje har ingen annen bedre uttrykt Kjærlighetens kultur, som er grunnliggende i cisterciensertradisjon, enn Merton.

Caritas.

Fred.

En pilegrimsferd.

Gud.

Kjærlighet.

Disse er noen av munkelivets elementer. Og alle står i livets sentrum hos Tautra Mariakloster.

Langt fra å være en abstrakt filosofi, representerer slike konsepter en praktisk type av sunn fornuft, og kanskje den eneste gjennomførbare måte menneskeheten kan overleve på.

Klosterlivets frukt

Generelt sett, kan hvilket som helst klosters innvirkning på dets samfunn kjennes på forskjellige måter. Blant sine mange andre gaver til dem som bor i området, foreslår klostre en annerledes livsperspektiv, særlig når det gjelder håp, kjærlighet, arbeid, menneskelige forhold og selve livets mening. Klostre bringer sin eldgamle visdom inn i dagens kontekst. De tilbyr nåtidens samfunn en tilnærming til å bo sammen som mennesker som har vært prøvd med suksess i nesten to millennia i kristendommen og i over to millennia i Østen med Buddhismen i India. Det er ikke tilfeldig at klosterlivet har blitt varende i så lang tid og har trivdes i både Vesten og Østen. En verden uten klostre ville nok vært en svært dyster og mørk verden. Menneskeheten trenger klostre, i det minste for å minne oss på vår egen menneskelighets sanne natur. Men det monastiske skattkammeret som samfunnet nyter godt av, er langt større og utallelig enn det. 2

Ora et Labora (bønn og arbeid)

En munks dag er fylt med bønn og manuelt arbeid. I tillegg til å tjene til livets opphold med eget arbeid, dreier klosterlivet seg rundt Guds lovprisning. I Tautra Mariakloster er dagrytmens hovedpunkter (Den katolske) messen, tilbedelse, tidebønnene og lectio divina (åndelig lesning). Fordi mesteparten av tidebønnene er sunget, blir musikk en viktig element av klosterbønn.

En ser umiddelbart at kristne klostre dyrker de aspektene av menneskelig interaksjon som nærer liv og vekst. Vekt legges på noen grunnliggende temaer, som f eks:

1. Guds guddommelige kjærlighet—som tar for gitt at Gud eksisterer

2. ens nestes velferd

3. at evigheten og livet etter døden er viktige

4. ens egen åndelige naturs helse—som er fundamental til menneskelig fysisk helse

5. Kristi liv som forbilde for vårt eget

Det tar ikke lang tid til å forestille seg hvordan det sekulare sammfunnet ville vært annerledes om alle rettet oppmerksomhet på disse konseptene. Folk som har hvilken som helst tro, til og med folk som ikke har tro i det hele tatt, kan få nyte godt av å anerkjenne slike idéer, uansett en velger å bli enige i dem.

Liv og Lys

Konkret er en kjærlighetens kultur en livets kultur, en aktelsens kultur, en kultur som oppdrar gjensidig forståelse og vekst. Den legger vekt på å tjene ens neste istedenfor egen grådighet. Den gir til andre istedenfor å ta fra andre. Den ærer og opprettholder den ufrårøvende verdighet som er hvert menneskes vesen. Den prøver å nære hvert individs grunnliggende godhet. Den gjenkjenner en høyere makt, og ber ydmykt at denne høyere makt måtte ‖forlate oss vår skyld som vi òg forlater våre skyldnere.‖ En livets kultur er en eldgammel motgift til den moderne dødens kultur som lumsk gjennomtrenger hver utviklet og utviklende nasjon på jorden. 3

Abort, skillsmisse, sammenbrutte familier, materialisme, rusmisbruk, terrorisme, krig, korrupsjon, den globale økonomiske krisen, og lignende: hva kan bli mer relevant til disse pestene i dag enn de alternative idealene som klostre tilbyr? I allefall minner et kloster oss på at det faktisk finnes slike ting som etikk og moral.

Perspektiv

Klostre tilbyr det eldgamle men alltid nye perspektiv som gjelder ethvert dilemma og enhver gåte i vår tid, og i enhver tid. Et slikt perspektiv er særlig relevant til verdens politikkere. Faktisk trenger vi dette perspektivet sårt.

Kristne klostre stråler som et eksempel på Kristi kjærlighet for hver og en av oss. For mange, blir denne åpenbaringen en kilde til trøst og stor glede. For noen, imidlertid, kan den sette et ubehagelig spørsmålstegn til uimotsagte forutsetninger. Det faktumet at et kloster finnes tvinger de som iakter det til å stille spørsmål og søke sannheten, ved de midlene som er mulige for vedkommende. Et møte med et kloster, selv om kort, har ofte satt et spørende sinn på en personlig, åndelig søken. Uten tvil har det blitt like mange konklusjoner som individer, men uansett hvilken fortid en har, og uansett hvor pilegrimsreisen fører hen, kan klostre ikke overses for dem som våger til å sette ut på reisen.

Håp og mot

Midt i en usikker og farlig verden, er bare å skue et kloster et tegn på håp. Klosterets nærvær utstråler en stabiliserende, fokuserende innflytelse som minner oss på ‖å ikke være redd‖. Kristne klostre tilbyr oss den troen at Gud skal ‖gi oss vårt daglige brød‖ og vi blir minnet om bare å be, så skal vi få.

Særlig i kjølvannet av en tragedi som Utøya, tilbyr et kristent klosters nærvær oppstandelsens håp. Det taler om livet etter døden, den muligheten på å omfavne våre kjære igjen i himmelen og den viten at vi kommer til å nyte deres selskap i all evighet. Et kloster tilbyr den teologiske vissheten at den endelige døden ikke finnes, at godhet skal overvinne det onde, glede skal beseire sorg og menneskelig lidelse ikke er forgjeves.

Ikke-katolikker og ikke-kristne har kunnet trekke styrke og mot frem fra et klosters eksempel på å holde ut med heltemot gjennom vanskelige tider—uten fortvilelse, uten frykt, men jordet i urokkelig tro og glede, ikke i denne verdens ting, men i Det absoluttes høyere makt, det som overskrider alle denne verdens bekymringer.

Mening

I 1946 skrev den Holocaust overlevende Dr Viktor Frankl Man’s Search for Meaning som fremdeles betraktes som en av de mest innflytelsesrike bøkene i filosofi og psykologi noensinne. Ved tidspunktet for hans død i 1997, hadde over 10 millioner eksemplarer av den boka blitt solgt, på 24 språk, og den er fortsatt på trykk og til salgs i dag. Menneske har alltid løftet blikket mot stjernene og lurt på hvorfor vi er her, hva er hensikten med det hele og hva er livets mening. Hvis en ikke ser utover en selv og denne verden for svaret på disse spørsmålene, blir en sikkert skuffet. I motsetning til det, tilbyr klostre tidløse svar på disse eldgamle eksistensielle spørsmålene: svar som er innrammet i epokenes visdom; fylt med håp, mening og oppmuntring; gjeldende til ethert menneske, enthvert sted og til enhver tid.

Indre oppfyllelse og glede

Den hellige Augustin skrev i sine Bekjennelser : ‖Du har skapt oss for deg selv, O Gud, og våre hjerter er rastløse inntil de hviler i deg.‖ De som ikke har Gud i sitt liv søker en erstatning, enten det er penger, eiendommer, nytelse, berømmelse eller noe som støtter egoet. Det finnes selvsagt ingen erstatning for Gud. Denne verdens pynt tilfredsstille ikke den universelle, menneskelige sult for Gud. Kun Gud kan mette sjelens lengsel. Et kloster står som et veltalende, levende testament til dette.

Som Mor Teresa av Calcutta ofte pekte på, er Østens materielle fattigdom overgått bare av Vestens åndelige fattigdom. Et kloster utstråler den dype, indre oppfyllelsen som kun er mulig når en først og fremst søker Gud, over alt annet, uavhengig av ens materielle skjebne i livet.

I hvert klostermedlems brede smil får den sekulære verden et glimt på den dype fred som overgår all kunnskap og som lett er tilgjengelig til hvem som helst søker den, selv om få noengang gjør det.

En behøver ikke å gå i kloster for å nytte dets eksempel! Faktisk er det mye å lære på avstand, særlig for dem som er aktive ute i samfunnet. De som har vanlig ansvar i dagliglivets kontekst er kanskje de som mest kan se til klosterets eksempel med fordel. Det er akkurat slike mennesker som kan hjelpe til å utbrede Kjærlighetens kultur til resten av verden, etter at de har blitt styrket, beriket og dannet av klosterets lære og innsikt.

Åndens gaver

I tidligere årshundre var klostre forvalterer av kunst og litteratur. De bevarte for ettertiden sivilisasjonens viktigste verk. Kanskje det ikke er like sant i dag, men kanskje et klosters mest verdifulle gave til fremtiden er å bringe videre troen, håpet og kjærligheten.

I Frostas hjerte

En kan lett se at Tautra Mariakloster fortsetter å røre og endre andres liv, på konkrete måter, som det har gjørt siden dets grunnleggelse i 1999. Religiøst sagt, er Tautra Mariakloster en 5

velsignelse til alle som tar kontakt. Hver og en som har opplevd dette kan uttrykke sine egne detaljer om møtet—og de ofte sier fra!

Tautra Mariaklosters innvirkning på dets omegn er dyp. Påvirkningen er gjensidig; Norges kulturelle innvirkning er like dyp. En hører den gjensidige bestøvningen i den liturgiske musikken som er sunget, på norsk, i Tautra Mariakloster hver dag. Men dette er bare én måte det vises frem på. Om en kunne se inn i nonnenes hjerter, ville en finne uten tvil kjærlighet til Norge, til det norske folket og den norske kulturen, ugjenkallelig gravet inn i hvert hjerte, omhyggelig bevoktet og beskyttet inni hvert medlem i denne kommuniteten som det norske folket har ønsket velkommen og tatt i mot. Klostre har alltid hatt nært forhold til kulturene rundt dem, og Tautra Mariakloster er et av de aller heldigste med dette.

Tautra Mariakloster har ikke bare rørt og forandret livet for mange nordmenn, men mange norske har berørt og forandret livet for hvert medlem i kommuniteten. Utover våre egne liv, imidlertid, rekker Tautra Mariaklosters kjærlige hånd enda lengre over Norges grenser, og lengre ut inn i fremtiden enn vårt syn nå tillater. Tautra Mariaklosters historiske rolle er nå sikret, som også er Frostas rolle ved å ha skaffet stedet for dette modige prosjektet—det første cistercienserklosteret på norsk jord på åtte årshundre. Hvor imponert menneskeheten enn er i dag av en slik prestasjon, blir innvirkningen utvilsomt desto større i ettertid mens den fulle historien fortsetter å utfolde seg i deres liv og hjerter. Til slutt blir historien fortalt i historiebøker hele verden over.

En radikal livsstil og tankegang

Et kloster er et sterkt symbol på de høyeste og edleste kvalitetene som mennesket kan nå. Men bare det konseptet av et kloster er så radikalt annerledes enn ‖det normale‖ at noen fortsatt vet ikke helt hva de skal gjøre av det.

Når en blir trett av å tynges av denne verdens affærer, husk at det finnes en ting på jorden som er et kloster, hvor den menneskelige ånd får tillatelse, til og med blir utfordret, til å hige etter utenomjordiske mål, til å sveve mot himmelens rike. Når en trenger et moralsk kompass eller et fyrtårn for å navigere livets vridde sti, se til et klosters veiledning og lys. Når en har behov for et strålende smil eller en gledeshilsens sødme, et forstående øre eller den trøstende berøring av en hånd, født av guddomelig kjærlighet og dyp indre fred, se til et klosters medlemmer. Og når dere, heldige nordmenn, trenger et tegn på Guds gåtefulle kjærlighet til dere, se ikke lenger enn til Tautra Mariakloster. 6

Hos hvert kloster bor Guds kjærlighets mirakuløse flamme blant oss. Den skinner strålende over hele jorden og lar oss aldri glemme vår sjels opprinnelses skjønnhet.

Hvilket individ, hvilken familie, hvilket nabolag eller land, og hvilken av verdenens mange store religioner, ville ikke ivrig ønske en slik skatt velkommen?