Å lage såpe: Forene motsetninger

En viktig del av Cistercienserlivet er manuelt arbeid til livets opphold. Cistercienserinnene på Tautra lager urtesåpe for hånd. Mens Tautra urtesåpe etter hvert har blitt velkjent, har vi etter hvert blitt hjemmekjemikere som har den nødvendige kunnskapen til å garantere et godt produkt. Såpe er en emulsjon av fett og/eller oljer og et sterkt alkali (en base). Vi bruker natriumhydroksid (NaOH) som er det samme som lut. Den lettere syren (fett og oljer) reagerer med den tyngre, utvannete basen (lut) for å produsere en blanding av såpe og glyserin som er tykkere og ensartet. Såpemolekylet er sammensatt av en lenke av karbon, hydrogen, og oksygen. Molekylets hode tiltrekkes til vann, og halen til smuss og olje. Derfor hjelper såpe til å forbinde smuss til vann og så er smusset vasket vekk. Prosessen for å lage såpe tar minst to dager. Først veier vi de vegetabilske oljene som skal brukes. Frityrolje gjør såpe hård, kokosolje rengjør og gjør såpeskum, og olivenolje er svært god for huden. Det andre trinnet er å veie luten og vannet, og lage lutvann. Lutvannet tilsettes til oljene mens vi rører blandingen. Den blir homogenisert og fløteaktig. Når et spor av dråper blir synlig på overflaten, holder blandingen på å bli såpe. Da tilsetter vi de eteriske oljene som gir såpen dens egen spesielle duft. Eteriske oljer tas fra planter som har rike, helbredende kvaliteter. Noen av såpeslagene våre tar i tillegg en urt som gir farge på dette trinnet. Nå er såpen ferdig til å helles i formen. Noen ganger marmorerer vi såpen med en del som har farge fra urter eller andre naturlige materialer. Formen dekkes med to tepper og står i såpeproduksjonsrommet natten over. Såpen blir hård etter omtrent et døgn. Søster Gilchrist, som er såpesjef, sier at hun føler seg litt som Harry Potter når hun lager såpe. Det er likesom trolldom i å koke opp ei bøtte av såpe, og vente på såpe til å ta dens endelige form. Det er mystisk fordi ingen er helt sikker på hvordan denne såpen nøyaktig kommer til å se ut. Ellers, synes jeg, prosessen ligner på å være ei jordmor. Formen full av våt såpe står i et varmt, mørkt rom som i et morsliv. Den neste morgenen har emulsjonen (forhåpentligvis) forandret seg til en hård såpeblokk. Når man tar av teppene, ser man hva slags barn som er født. Som fødselsprosessen, er såpe ikke ferdig før den er ferdig. Prosessen kan ikke forseres. Da tiltaket startet, måtte søster Gilchrist iblant stå opp midt på natten for å se etter såpens tilstand. Nå kjenner vi bedre timeplanen. Når såpeblokken blir hård, er den ferdig til å skjæres. Vanligvis blir såpeblokken skåret i stykker. Da må såpen lagre i tre uker for å modne og tørke. Endelig blir stykkene lagt i esker som har etiketter som viser innholdet. Så er såpen ferdig til å selges. Til nå har Tautra urtesåpe av seks slag laget etter denne prosessen: Havre, Brennesle og Tang, Sandeltre, Korn, Kaprifol-Sitron, og Valurt-Aloe Vera. (Vi selger også flere slag av transparent såpe som er laget etter en annen prosess.) Vi bruker naturlige ingredienser som

produserer såpe som gjør ren og fuktig uten kunstige tilsetningsstoffer. Jeg har meditert over denne gåtefulle prosessen: man tar to motsetninger, oljer og lut, blander dem sammen, og får så noe nytt og nyttig som resultat. Lut er svært kaustisk og den blir først ufarlig på slutten av prosessen. Ligner den ikke på livet, slik det er når to dårlige omstendigheter fører til en som er annerledes og god? Kanskje er det den blandingen som er viktig. Jeg har hørt at fjorden består av ferskvann på toppen og saltvann på bunnen. I det forvirrete laget trives plankton som er matlenkens opphav. Plankton må unngå rent ferskvann og trenger lys, så de kan derfor ikke leve for dypt. Derfor kommer alt livet fra vann som er i konflikt. Når vi har motganger i livet skulle vi ikke se på dem som ting som er uønsket og unngås, heller som kilden til nytt liv. Konflikt er uunngående. Men vi kan velge holdningen vår. Vanskeligheter kan møtes som anledninger som kommer til å føde noe nytt, ikke kun som noe som må tåles motvillig. Karbon blir diamanter bare under enormt trykk. Når en sommerfugl bryter ut av kokongen sin, må den anstrenge seg med de nye, svake vingene sine for å banke mot den tidligere beskyttelsen sin. Ellers kan sommerfuglen ikke fly. Prosessen til å kjempe seg fri gjør den egentlig til det Gud mente den å være, noe godt og nydelig. Motgang preger oss. Bønn merker oss også. Når sporet blir synlig er såpen i ferd med å forandre seg. Når vi føler oss preget av for mye strev eller stress, har vi det håp at tiden er kommet: sporene av våre tyngsler og av bønnen blir synlige, og snart kommer vi til å gjenfødes til noe som er annerledes, noe levende og vakkert. Det finnes ikke noe sted sju så forskjelligere mennesker som nonnene på Tautra. Vi sier at det er tydelig at Gud har kalt oss sammen, fordi vi selv aldri ville ha valgt å leve med de andre! Bestandig når vi har en diskusjon, er det garantert at motssidende oppfatninger hevdes. Akkurat nå har vi opplevd en stor skuffelse, siden vi må skifte arkitekter for det nye klosteret. Byggestarten er igjen forsinket. Men prosessen av flere avgjørelser gjør oss mer avhengige av hverandre. Vi godtar, akter, og støtter hverandre, skjønt vi er uenige. Enhver har sin personlige sårende og helbredende kvaliteter like ingrediensene i såpen. Vi vet at det nye klosteret er et spennende prosjekt, men den ekte bygningen er det lille samfunnet vårt som Gud skaper nå. Vi er levende stener for Herren, som er byggesjefen. Det vanskeligste i klosterlivet er også en av de største velsignelsene: å leve sammen med andre som er så forskjellige. Ofte er det den søstera som jeg finner umulig å forstå som avslører for meg min egen svakhet eller mitt sår. Hun viser meg hvor jeg behøver å forandre meg og å vokse. Min "konflikt" med henne er virkelig anledningen som fører til nytt liv. Jeg er takknemlig for at Gud har skapt oss hver og en så ulike, og at han har blandet oss sammen like såpen som forandrer seg mystisk, for å bli noe nytt.

Av Søster Sheryl Chen